Historien

Det var en gang én lastebil

digre7

Dette er historien om Digre Transport, fra hvordan det startet i 1937 med én enkelt lastebil, til den bedriften vi i dag har utviklet oss til. Vi er stolte av historien vår. God lesing.

digre3

Ingvald Digre

1. gen. Digre Transport

I mange ti-år har Digre-navnet vært knyttet til lastebil. Småbrukersønnen Ingvald Digre skulle ta over hjemgården Digregrinda, men ønsket heller å gå i sin onkel Ingebrigts fotspor. Ingebrigt hadde tidligere reist til Amerika og drev med kveghandel i tillegg til farmen sin. Ingvald takket nei til onkelens tilbud om å reise over. Han satset i stedet på kjøp og salg av okser her i hjemlandet. Han reiste rundt og kjøpte okser og sendte dem på toget til blant annet Oslo. Til dette formålet kjøpte han seg lastebil i 1937, en Ford. Etter hvert ble det stort sett lastebilkjøring Ingvald satset på. I tillegg til dreng og tøs var det kona Kjerstine som for det meste tok seg av gården.

Ingvald kjørte lastebil fram til begynnelsen på sytti-tallet. Da måtte han amputere foten. Clutsj-foten! Etter den tid fortsatte han en stund å kjøre hjullaster i Hovstad-grustaket i Singsås. Ingvald drev dette grustaket sammen med sønnen Ingmund, Arnt Huus og Bernt Hovstad. “Kjøre fort di der gamle gubban, du”, sa han da han møtte andre grusbiler under Aurakraft-utbyggingen i Sunndalen tidlig på sytti-tallet. Det var nok han som var den eldste, og sannsynligvis den som kjørte hardest også. Ingvald døde i 1985, og Kjerstine i 1990. De hadde sju barn – tre av dem ble sjåfører.

Ståle Digre og Marit Kristin Digre
Previous slide
Next slide

Ingmund Digre

2. gen. – sønn av Ingvald Digre

Ingmund begynte å kjøre lastebil som 18-åring. På den tida var det nok enda vanskeligere enn nå å få til lønnsom lastebildrift. Ingmund var usikker om han skulle satse på lastebil. Så han møtte opp hos NSB og spurte på arbeid. “Sa De Digre?” Formannen på statsbanen hevet nok øyenbrynene litt. “Er det ikke dere som driver å konkurrerer med jernbanen og kjører gods fra Trondheim til Singsås da?”, spurte formannen. Ingmund måtte svare bekreftende på det, men opplyste samtidig at det var lite å tjene på dette og at de vurderte å slutte hvis han fikk seg annet arbeid. “Hvis vi ansetter deg setter Digre bare ny mann på vogna si, og så går det like ille”, svarte formannen. Slik gikk det til at Ingmund kjøpte seg en gammel Leyland i 1961 og begynte å kjøre melkespann. Året etter kjøpte han seg en ny Bedford. Sist på 60-tallet kjøpte han tømmerbilen til svogeren sin, Jens Malum, og tok over tømmertransporten. Kjell, broren til Ingmund, tok over tømmerkjøringen i 1972, og da melkekjøringen gikk over på tank først på sytti-tallet, sluttet Ingmund med dette også.

I 1973 begynte Ingmund å kjøre celluloseflis fra Støren Sag & Høvleri AL til Ranheim Papirfabrikk. Transporten foregikk med en Magirus Deutz med flispåbygg og to-aksla tilhenger, alt med baktipp. Bilen hadde 230 hk og var nok ikke noen fartsmaskin i Klett-bakkene. Men noen større bil fantes knapt i Gauldalen da bilen var ny. I 1976 ble Støren Sag & Høvleri til Støren Trelast AS og hadde egen transport. Ingmund tok over utkjøringen av trelast fra saga rundt til kunder i Midt-Norge. Samarbeidet vedvarer den dag i dag. Men på grunn av at Støren Trelast ble overtatt i 2008 av Kjeldstad Sagbruk & Høvleri i Selbu, kjører vi i dag trelasten fra Støren på oppdrag fra Trondheim Transportsentral. I tillegg har Ingmund og de andre gamlekara kjørt utallige sekker med kraftfor, gjødsel og sement. I en årrekke kjørte de også NKL-varene til de fleste samvirkelagene mellom Melhus og Singsås, ofte med åpen bil. Ellers var det med Ingmund som med andre landsens lastebileiere på denne tiden; han kjørte alt det var mulig å få til å ligge på et lastebilplan – fra flyttelass til grus.

Ingmund gikk av med pensjon i 2001, men er fremdeles ofte å finne bak rattet i en Digre-bil. Et par av sjåførene som kjørte for Ingmund på 60- og 70-tallet kjører fortsatt for oss. Arvid Sagen har nå vært Digre-sjåfør i godt over 40 år. Ingar Digre har sammenlagt, inkludert en periode med egen lastebil, også omtrent like lang tid på baken. Ingmund har sammen med sin kjære Ingeborg tre gutter og to jenter. Ingeborg er den som har gjort det mulig for Ingmund å legge ned såpass mange arbeidstimer med lastebil gjennom et langt arbeidsliv. Av barna er tre av dem å finne igjen i dagens Digre Transport, mens eldste dattera er gift med en annen av bygdas lastebileiere og er involvert i driften der.

Previous slide
Next slide

Øystein Digre

3. gen. – sønn av Ingmund Digre

Øystein begynte som sjåfør på Lillerønning Snekkerifabrikk 1993. Etter et par måneder kjøpte han bilen deres og tok over transporten. Digre Transport har fremdeles transporten for Lillerønning, Norges største vindusprodusent. I 1994 begynte Øystein å kjøre stykkgodsrute fra Trondheim til Oppdal, en rute som fremdeles går. Vinduene til Lillerønning brakte Øystein ofte ut på langtur nordover til byene i Troms, og i perioder nesten ukentlig til Oslo. Han har også kjørt godt over tredve turer med hjelpesendinger til Baltikum og Russland.

Hans Digre

3. gen. – sønn av Ingmund Digre

Hans begynte å kjøre for sin far Ingmund i 1986 med en kranbil for Støren Trelast. Hans har siden da kjørt utallige lass med trelast, Leca og andre byggevarer. Etter hvert har det også blitt mange turer med laftehytter ut til hyttetomter i Midt-Norge, men aller flest på Østlandet. På hyttetomtene er han som oftest med og monterer hytta med krana si. Om du møter en nyvaska Digre-bil etter veien, er det Hans.

Previous slide
Next slide

01.05.2000 ... til 2015

Ingmund Digre Transport AS og Øystein Digre Transport blir slått sammen til ett selskap. Fra nå av heter selskapet Digre Transport AS. Øystein tar på som leder, Ingmund som styreformann, ekstrasjåfør, og kontormann. Solveig, Øysteins søster, begynner nå på kontoret, først en dag i uka og etter hvert flere. I 2005 leier Digre lokaler av Huus på Kotsøy og etablerer lastebilverksted. I 2006 flytter vi kontoret fra sokkelen hjemme hos Ingeborg og Ingmund til den gamle vegstasjonen på Støren der vi leier av Mesta. Digre leier også i 2006 et lite lokale hos Coop Singsås der de etablerer treningsrom for ansatte, dette blir også raskt populært hos bygdafolket.I 2008 kjøper Digre, Kojan Transport AS på Røros som da har 2 biler.

I jula 2009 kjøper Aune Transport og Digre Transport, lokalene etter Møbeltrend på Singsås og danner Singsås Næringspark AS. Digre flytter da lastebilverkstedet dit. Marit Kristin Aune med flere legger ned en bra innsats, og får flyttet treningsrommet til Næringsparken der Treningsparken etableres med blant annet egen squash-hall. I 2012 kjøper Digre Transport og Sowe eiendom, Mesta-anlegget på Støren. Etter hvert kjøper Digre ut Aune og Sowe, og blir eneeiere av anleggene på Singsås og Støren.

Nåtid

I dag har Digre Transport AS mellom 40 og 50 lastebiler, og er nærmere 60 ansatte. Med Ingmunn Digre jr. som verksmester, Stian Winsnes og Johannes Digre som sjåfør, og Arild Winsnes som befrakter, er fjerde generasjon Digre godt i gang. I skrivende stund, 2023, er fremdeles Ingmund Digre, født 1934, fremdeles aktiv. Hver dag, 6 dager i uka kjører han brødruta opp til Coop Budal med varebil. I 2013 kjørte den da 79-årige Ingmund sin siste langtransporttur med lastebil.

Selv om Digre-bilene har kjørt til mange av Europas land tidligere, er det Norge, Trøndelag og Østlandet som er kjerneområdet vårt. Det er alltid lurt å kunne historien for å ta de rette valgene mot framtiden

Stian Winsnes

4.generasjon

Stian2021

Johannes Digre

4.generasjon

Johannes Digre
hele rekka
Ingmunn89ar

Trenger du våre tjenester?

Send oss en melding

Previous slide
Next slide